Player FM - Internet Radio Done Right
Checked 4M ago
Adicionado há três anos atrás
Inhalt bereitgestellt von Litteratur på Blå. Alle Podcast-Inhalte, einschließlich Episoden, Grafiken und Podcast-Beschreibungen, werden direkt von Litteratur på Blå oder seinem Podcast-Plattformpartner hochgeladen und bereitgestellt. Wenn Sie glauben, dass jemand Ihr urheberrechtlich geschütztes Werk ohne Ihre Erlaubnis nutzt, können Sie dem hier beschriebenen Verfahren folgen https://de.player.fm/legal.
Player FM - Podcast-App
Gehen Sie mit der App Player FM offline!
Gehen Sie mit der App Player FM offline!
Podcasts, die es wert sind, gehört zu werden
GESPONSERT
At the dawn of the social media era, Belle Gibson became a pioneering wellness influencer - telling the world how she beat cancer with an alternative diet. Her bestselling cookbook and online app provided her success, respect, and a connection to the cancer-battling influencer she admired the most. But a curious journalist with a sick wife began asking questions that even those closest to Belle began to wonder. Was the online star faking her cancer and fooling the world? Kaitlyn Dever stars in the Netflix hit series Apple Cider Vinegar . Inspired by true events, the dramatized story follows Belle’s journey from self-styled wellness thought leader to disgraced con artist. It also explores themes of hope and acceptance - and how far we’ll go to maintain it. In this episode of You Can't Make This Up, host Rebecca Lavoie interviews executive producer Samantha Strauss. SPOILER ALERT! If you haven't watched Apple Cider Vinegar yet, make sure to add it to your watch-list before listening on. Listen to more from Netflix Podcasts .…
Litteratur på Blå
Alle als (un)gespielt markieren ...
Manage series 3013671
Inhalt bereitgestellt von Litteratur på Blå. Alle Podcast-Inhalte, einschließlich Episoden, Grafiken und Podcast-Beschreibungen, werden direkt von Litteratur på Blå oder seinem Podcast-Plattformpartner hochgeladen und bereitgestellt. Wenn Sie glauben, dass jemand Ihr urheberrechtlich geschütztes Werk ohne Ihre Erlaubnis nutzt, können Sie dem hier beschriebenen Verfahren folgen https://de.player.fm/legal.
Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.
…
continue reading
92 Episoden
Alle als (un)gespielt markieren ...
Manage series 3013671
Inhalt bereitgestellt von Litteratur på Blå. Alle Podcast-Inhalte, einschließlich Episoden, Grafiken und Podcast-Beschreibungen, werden direkt von Litteratur på Blå oder seinem Podcast-Plattformpartner hochgeladen und bereitgestellt. Wenn Sie glauben, dass jemand Ihr urheberrechtlich geschütztes Werk ohne Ihre Erlaubnis nutzt, können Sie dem hier beschriebenen Verfahren folgen https://de.player.fm/legal.
Litteratur på Blå ble startet i 2007 da Oslo manglet et fritt og engasjerende rom for litteratur. Hver tirsdag klokken 19 inviterer vi til debatter, samtaler og intervjuer på Blå ved Akerselva i Oslo. Vi skal ha plass både til den dype, trege samtalen om den litteraturen som står i fare for å drukne i dagspressens stadig høyere tempo, men også være et sted for de aktuelle debattene. I kjernen av Litteratur på Blå ligger et ønske om å skape et rom for den frie litterære samtalen. Vi mottar støtte fra Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bergesenstiftelsen og Norsk Forfattersentrum. Kontakt oss på redaksjon@litteraturpabla.no.
…
continue reading
92 Episoden
Alle Folgen
×
1 Solaris korrigert 20 år -Samtale med Øyvind Rimbereid 1:01:06
1:01:06
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:01:06
«Wat vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» I år er det 20 år siden Øyvind Rimbereids diktsamling «Solaris korrigert» ble utgitt. Det må markeres! 17. september besøkte Rimbereid Litteratur på Blå for en samtale om et av de mest originale poesiverkene i norsk samtidslitteratur. Titteldiktet «Solaris korrigert» er et rikt langdikt, som blant annet utforsker hva det vil si å være et sansende menneske i et gjennomteknologisert samfunn. Her møter leseren et «aig» som forteller om sin tilværelse i byen «Stavgersand» i år 2480 – et fremtidsscenario som både oppleves fremmed og nært. Oljealderen er for lengst overstått, men den forhenværende industrien i Nordsjøen har bidratt til å forme det dystopiske samfunnet leseren presenteres for på flere måter, inkludert språklig: Et av de mest fremtredende trekkene ved diktet er framtidsspråket Rimbereid har skapt, med sin særegne blanding av stavangerdialekt, engelsk, nederlandsk, tysk og norrønt. Allerede tre år etter utgivelsesdato, ble «Solaris korrigert» trukket frem som et av de 25 fremste norske litterære verkene gjennom tidene, under kåringen «Norsk litterær kanon» under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Siden utgivelsen har titteldiktet «Solaris korrigert» også blitt adaptert til scenen, ved Det Norske Teatret i 2015 og Den Norske Operaen & Ballett i 2018, da under tittelen «Ad undas – Solaris korrigert». Samtalen ledes av redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Tomine Sandal, og arrangeres i samarbeid med det flerfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil (TOIL) ved Universitetet i Oslo.…

1 Hvordan lese dikt - med Vesaas og Hauge 1:14:11
1:14:11
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:14:11
Denne stemningsfulle diktkveld løftet vi frem to av Norges mest betydningsfulle poeter: Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. Sammen med professor i nordisk litteratur Kjell Ivar Skjerdingstad, og Thor Magnus Tangerås som selv er poet og førsteamanuensis med forskningsområde i transformative leseopplevelser, vil vi ikke bare lese og lytte til diktene, men også utforske poesien på et dypere nivå. Hvorfor leser vi dikt? Hva er det ved det poetiske språket som berører oss så dypt? Vi vil diskutere hvordan sanseligheten i språket ikke bare former poesien, men også påvirker oss som individer. Dette blir en kveld for både poesiens kjennere og de som ønsker å utforske den for første gang. Velkommen til en samtale om poesien, dens betydning og dens kraft. Vi ser frem til en kveld fylt med inspirasjon, refleksjon og meningsfulle diskusjoner.…
Vi presenteres stadig for visjoner om en ny og ekspansiv havøkonomi. Havet skal utnyttes i alle sine dybder og flater. Det skal borres, graves, dyrkes og høstes, og det i en tid da havets miljø og økologi er utfordret av klimaendringer, forurensning og overutnyttelse. Hva betyr det at havet økonomiseres? Hvordan skal vi møte de store transformasjonene vi nå står ovenfor? Hvordan har havet vært økonomisert, forstått og regulert før? Og hvordan kan også et historisk blikk på dagens visjoner bidra til at vi griper det som foregår bedre? I mars 2024 var havøkonomien tema på Litteratur på Blå. Da møttes Kristin Asdal, Tone Huse, Ellen Krefting og Kaja Lønne Fjærtoft til samtale med utgangspunkt i Asdal og Huses aktuelle bok, Nature-Made Economy (MIT Press, 2023).…
Karolina Ramqvist (1976) har siden debuten, More Fire (1997), bemerket seg med sine romaner og essays om skriving, relasjoner til menn, mat, morskap, arbeid og ambisjoner. Ramqvist skriver lavmælt om store tema: om å savne, elske barna sine og om å begjære den som svikter. Flere av Ramqvists karakterer fremstår passive og hemmelighetsfulle, noe som både har provosert og begeistret mange lesere. Romanen Alltings Början fra 2012 kan leses som en tenåringsjentes memoarer, om ikke manifest, hvor vi får en sylskarp beskrivelse av et hyperaktivt Stockholm på 90-tallet. Her beskriver Ramqvist konflikten mellom å ville tilhøre et politisk fellesskap og å ville ha nærhet. Et annet tema er den nødvendige isolasjonen og ensomheten som kreves for å kunne skrive og tenke i fred. Dette skriver Ramqvist også om i bøker som Bjørnekvinnen, og essaysamlingen Det er natten. Det er ensomt å skrive og det må kanskje være slik. I sin siste bok, Brød og melk, treffer vi en jente som er mye alene og som trøster seg med å spise. En hel skål mandariner, kalde pannekaker, kjøtt i mørkret og rispudding. Jenta blir voksen og etterhvert mamma. Den voksne tvinger i seg rispudding og is til hun legger seg gråtende og kvalm i sengen ved siden av sin lille datter. Noe har gått galt med den voksne jentas forhold til mat. I denne forfattersamtalen skal Ramqvist og Ida Bostadløkken prate om Karolina Ramqvists forfatterskap og skriveliv, om å være en flink feminist og en kompromissløs forfatter samtidig.…

1 Dagboken som litterær sjanger 1:02:05
1:02:05
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:02:05
Det kan virke uetisk å lese en annens dagbok, men det finnes en lang tradisjon for å utgi dagbøker, ofte sanksjonert av forfatteren selv. Hvorfor synes vi det er interessant å lese dem? Hva er det vi håper å få ut av en dagbok som vi ikke kan få ut av en roman? Og hvorfor vil en forfatter i det hele tatt publisere dagboken sin? Hva vil forfatteren formidle til oss? I samtalen 11. juni snakket forfatter Hans Petter Blad, kritiker Maja Hattvang og Litteratur på Blås Siri Häggqvist om dagboken som litterær sjanger. De tok utgangspunkt i Liv Køltzows "Dagbøker i utvalg 1964-2008", Sheila Hetis "Alphabetical Diaries" og (øst-)tyske Christa Wolfs "En dag i året"-dagbøker fra perioden 1960-2011.…
29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den?…

1 Villgress for tungen min, armensk poesi på norsk: Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. 1:03:39
1:03:39
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:03:39
9. april fortsetter Litteratur på Blå samarbeidet med poeten ariel rosé, og inviterer til en kveld viet to armenske poeter, Tatev Chakhian og Anush Kocharyan. Chakhian bor i eksil i Polen, mens Kocharyan bor i Jerevan, Armenias hovedstad. De to poetene er diktere med ulik bakgrunn og familiehistorier. Armenia er et land med en århundre lang historie med utfordringer og traumer i sin biografi. I Norge er verken landet eller litteratur fra Armenia særlig kjent, selv om norske Fridtjof Nansen til sammenligning har spilt en stor rolle i det armenske folkets historie. Chakhian og Kocharyan skriver, blant annet, om fjellbakgrunn og det å være i eksil. De bærer på historier om at de ikke hører hjemme noe sted eller også at de tilhører mange steder samtidig. På Litteratur på Blå blir det snakk om dette, og hva som går tapt i oversettelser, når man er mellom flere språk. Hvordan påvirker det et forfatterskap å kommer fra et lite land, men med en så lang og rikfoldig historie som Armenias? Til anledningen har ariel rosé og Aina Villanger oversatt dikt av poetene. Disse vil bli presentert for første gang til et norsk publikum, fra scenen på Blå. Samtalen foregår på engelsk. Vi skal lese dikt på armensk, engelsk og norsk.…
Hva er særegent ved dramasjangeren, og hvordan står det egentlig til med norsk dramatikk i dag? Tirsdag 19. september kom Arne Lygre og Camara Lundestad Joof, to av Norges fremste dramatikere, til Litteratur på Blå for en samtale om nettopp drama og hvorfor de skriver dramatikk. De aller fleste møter nok dramaer i fremført versjon som publikummere i en teatersal. Men hva tenker dramatikerne selv om forholdet mellom sceniske oppføringer versus dramatekster i bokform? Har dramatikerne et lesende publikum i bakhodet når de skriver? Bli med når Litteratur på Blå gjør opp status for dramatikken som en litterær sjanger i Norge i dag!…

1 Skandinavisk litterært barseltreff med Silje Bekeng-Flemmen og Ina Rosvall 1:16:23
1:16:23
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:16:23
«Babyer og alt som har med babyer å gjøre, får språket til å smuldre,» skriver Silje Bekeng-Flemmen romanen "Velkommen til dyrehagen". I Norge har det vært flere debatter knyttet til det som har blitt kalt for «barsellitteratur», eller litteratur som skildrer den menneskelige erfaringen å bli mor og forelder. Hvordan står det til med litterære skildringer av fødsel, barsel og foreldrerollen i våre skandinaviske naboland? Litteratur på Blå inviterer til skandinavisk barsellitteratur-treff med svenske Ina Rosvall og norske Silje Bekeng-Flemmen.…

1 Ord for krig, ord for sårbarhet: Samtale med Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk (Ukraina) 1:30:26
1:30:26
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:30:26
Opptak fra samtale med de ukrainske poetene Marianna Kijanovska og Oksana Maksymchuk, ledet av poet og oversetter ariel rosé. Alina Zielinska er tolk mellom urainsk og norsk. Samtalen foregikk 2. mai 2023.

1 Ei stillhet som fortsatt er talatrengt - om dialektbruk i samtidslitteraturen 1:15:23
1:15:23
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:15:23
Opptak av samtale med Adelheid Seyfarth og Bendik Vada på Litteratur på Blå. Ledet av Ola Mile Bruland. Samtalen foregikk 4. april 2022. I sitt bidrag i antologien Tvisyn, innsyn, utsyn - nærblikk på A. O. Vinje, skriver Klaus Myrvoll på den ustandardiserte målformen høgnorsk, en ubrutt tradisjon etter det første nynorske skriftspråket slik det ble bygd opp av Ivar Aasen. På samme måte skrev Vinje selv, i ukebladet Dølen, i et mer dialektnært mål. Den språkpolitiske betydningen er åpenbar - men hvilke andre kvaliteter kan bruken av dialekt gi i skriftlige uttrykk? Hva betyr det å skrive litteratur på dialekt? Velkommen til en samtale om litteratur og tale, om skrift og dialekt, om språk og politikk, om teori og praksis. Forfatterne Adelheid Seyfarth og Bendik Vada kommer sammen for å snakke om litteratur i dialektlandskapet med utgangspunkt i sin egen skriving og lesing av litteratur på talemål.…
28022022 Ulla Svalheim har nylig utgitt sin første roman: Til troende. Den handler om Bie Veronika, en seksten år gammel jente som baler med noen ganske dyptgående trosspørsmål. Hun har fått sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt graven til en nylig avdød klassekamerat. Her, midt i den norske sommeren, leter Bie V etter Gud og mening. Til troende har blitt godt mottatt. Morgenbladets Vilde Sagstad Imeland skriver blant annet: «Romanens følsomhet for de tilforlatelige og konkrete sidene ved et ungt menneskes liv kan minne om det Maria Navarro Skaranger lykkes så godt med i sine bøker. Til troende insisterer hverken på å være alvorlig eller dyp, men oppleves kanskje nettopp derfor likevel som begge deler». Ulla Svalheim er (ved siden av å være forfatter) litteraturkritiker og redaktør for BLA - Bokvennen Litterære Avis. Samtalen ledes av Marthe Udnæs fra redaksjonen.…

1 Sakprosa på Blå – Hvem skal eie havet? Med Henning Røed og Hannah Winther 1:07:27
1:07:27
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:07:27
31082022 Velkommen til sakprosakveld på Litteratur på Blå om «hvem skal eie havet?» Den britiske Science Fiction forfatteren Arthur C Clark sa kjent at «How inappropriate to call this planet Earth when it is quite clearly Ocean.» Men hvem eier egentlig havet som tross alt dekker 70% av vår klode? Og hva gjør egentlig det faktum at vi ikke kan se hva eller hvordan det går med det under overflaten med hvordan vi relaterer til det? Økosystemet i Oslofjorden er på randen av kollaps, pukkellaksen invaderer og oppdrettsnæringen vokser, men hvordan skal vi forholde oss til disse problemenestillingene, og hva med fisken som faktisk står midt i dette? Aksepterer vi annenledes behandling av det vi ikke kan se? Og hvordan kan vår bruk av havet bli bærekraftig? Sammen med marinebiolog Henning Røed og filosof Hannah Winther skal vi snakke om alt fra kvotemeldinger til økokritikk, fra genredigert oppdrettslaks til sjøanemoner, fra plast til sild og prøve å gå under overflaten for å svare på disse spørsmålene. Henning Røed er marinebiolog og sakprosaforfatter som har gitt ut bøkene «Et hav av muligheter: hva skal vi leve av etter oljen?» i 2020 og «Fiskehistorier, Hvem skal eie havet?» i 2013. Han har også skrevet flere sakprosabøker for barn. Henning har 30 års erfaring innen hav, fisk, fiskeoppdrett, klima og miljø. Og har blant annet arbeidet hos Fiskerisjefen i Rogaland, i Miljøverndepartementet, i Statens forurensningstilsyn (SFT), WWF - Verdens naturfond og i Klima- og forurensningsdirektoratet. Hannah Winther er stipendiat i filosofi ved NTNU som forsker på de moralske problemstillingen ved genredigering av oppdrettslaks fra et økokritisk perspektiv. Samtalen ledes av William Wessel Nore fra redaksjonen…

1 Vinteroppskrifter fra kollektivet – Louise Glück 1:06:51
1:06:51
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:06:51
30152022 Hvis livet er flyktig, er det å ha levd et liv som er flyktig et evig faktum, sier den fransk-jødiske filosofen Vladimir Jankélévitch. De siste to årene har vi vært omringet av døden i Europa mer enn noen gang, først pandemien, nå krigen i Ukraina. Det er også en enestående død, døden til en elsket person, eller vår egen død. Og hver reise er den siste reisen siden den er den eneste. Vi leser reisedagboken som nobelprisvinner Louise Glück kaller Fornektelsen av døden, og på veien blir vi ikke sultne; den nye boken er full av oppskrifter, spesielt for vinteren. Det skal ikke mangle noe denne kvelden. Redaksjonens Alicja Rosé samtaler med Ingvild Burkey og Anita Leirfall. Om panelet: Ingvild Burkey – poet, forfatter, oversetter. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen “Torden i søvne” (1994), romanen “Falsk pike” (1997) og prosatekstsamlingen “Intervju med den hjemvendte helten” (2002). I 2008 kom hennes andre diktsamling, “Den mest tenkelige av alle verdener”, som ble nominert til Brageprisen. Ingvild Burkey mottok Tanums kvinnestipend i 2009. “Et underlig redskap” utkom i 2017 til strålende kritikker. Anita Leirfall - førsteamanuensis i filosofi ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter først og fremst Immanuel Kants teoretiske filosofi, med vekt på hans syn på rom og romlig orientering. Leirfall har ut over dette fordypet seg i vitenskapsfilosofi, etikk, rettsfilosofi og dataspillfilosofi. Hun har også vært mangeårig leder av Norsk Kant-selskap, og er nåværende nestleder. Alicja Rosé – Redaksjonsmedlem på Blå, poet, illustratør og oversetter. Nylig publiserte hun den illustrerte diktsamlingen “Północ. Przypowieści” (“North. Parables”) (Znak, 2019).…

1 Månebad: Samtale med Yanick Lahens og Synneve Sundby 1:28:13
1:28:13
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:28:13
11102021 Litteratur på Blå inviterer til samtale med den haitiske forfatteren Yanick Lahens! Hun er første internasjonale gjest til Litteratur på Blå etter koronapandemien. Lahens er aktuell i Norge med nyoversatt bok fra fransk til norsk av Synneve Sundby. «Månebad» kommer ut på Solum Bokvennen i høst, og handler om en bondefamilie i en liten landsby på Haiti. Via fortellinger med overtro og voodoo, romantikk og vold, gjenfortelles historien til fire generasjoner av kvinner og deres utfordringer med å holde familien samlet i et landskap av politisk kaos og økonomiske lidelser. Velkommen til Blå for et innblikk i haitisk kultur, samfunn og historie! Vi hører stadig om Haiti på nyhetene. Senest i høst kom meldingen om enda et kraftig og ødeleggende jordskjelv på øya som har vært rammet av så mange naturkatastrofer, fattigdom og politiske tumulter. Men hva kommer egentlig fram om alt det andre som foregår på Haiti? Om litteratur, kunst og kultur, og om Haitis befolknings egne skildringer og kulturuttrykk? Det er på tide å bli mer kjent med den litterære kulturen fra Haiti i Norge! Yanick Lahens (f. 1953) fra Port-au-Prince, er en av Haitis mest sentrale samtidsforfattere. Hun publiserte sin første roman i 2000 og ble tildelt Prix Femina for romanen «Månebad» i 2014. Lahens er en ledende kulturpersonlighet på Haiti. I tillegg til sitt litterære virke har hun også undervist på Universitetet i Port-au-Prince, drevet radioprogram og mye mer. Synneve Sundby (f. 1959) har oversatt et stort og bredt utvalg franskspråklig litteratur til norsk. Sundby står bak oversettelser av forfattere som Kamel Daoud, Albert Camus, Marie N’Diaye og mange fler. I tillegg til å ha oversatt «Månebad» er Sundby dessuten aktuell i høst med enda en oversettelse av en haitisk forfatter, nemlig James Noëls «Vakre vinduer» (Camino forlag). Samtalen ledes av Andrea Regine Meyer fra redaksjonen. Etter samtalen vil det være mulig å stille spørsmål, og det vil bli salg av «Månebad». Camino forlag kommer også til Blå for å selge «Vakre vinduer». Det er stor stas at det kommer ut hele to haitiske romaner på norsk denne høsten!…
15022022 «Kolonialismen gjør verden «hvit», noe som selvsagt er en verden som er «rede» for visse type kropper, en verden som plasserer visse objekter innenfor deres rekkevidde. Kropper husker slike historier, selv når vi glemmer dem.» Dette skriver Sara Ahmed (f. 1969) i essayet «En hvithetens fenomenologi» («A phenomenology of whiteness») fra 2007. Hvithet er materiell og levd realitet, påpeker Ahmed. Ikke fordi hvithet er en ontologisk gitt kategori, men fordi det har utviklet seg til noe i verden, noe som har blitt gitt og mottatt over tid. Ahmed beskriver hvithet som «en pågående og ufullendt historie». En historie som påvirker hvordan ulike kropper beveger seg, hvordan de opptar det offentlige rommet og hvilke muligheter som åpner seg for dem. Havet av hvithet lar kropper strekke seg ut i rom som allerede har antatt deres form, mens andre kropper blir stoppet; de «skiller seg ut» og virker feilplassert. I 2021 ble Sara Ahmed for første gang utgitt på norsk, i form av essaysamlingen "Gledesdrepende essays" (Cappelen). Her er «En hvithetens fenomenologi» et av tre sentrale tekster fra Ahmeds forfatterskap, som alle tar utgangspunkt i det hverdagslige ubehaget som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Essayene er oversatt av filosof Lene Auestad. Litteratur på Blå inviterer til samtale om hvithet med oversetter Lene Auestad, kulturjournalist Harmeet Kaur og skribent og aktivist Grace Tabea Tenga. Samtalen tar utgangspunkt i Ahmeds utforskning av en hvithetens fenomenologi, og strekker seg så utover de mange hvite rommene i norsk hverdags- og kulturliv. Samtalen ledes av redaksjonens Regine Rørstad Torbjørnsen. Om panelet: Lene Auestad er Dr./PhD. i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om fordommer - Respect, Plurality, and Prejudice - utgitt som bok, på Karnac/Routledge i 2015. Hun er forfatter og oversetter, og har oversatt Sara Ahmeds Gledesdrepende essays til norsk. Harmeet Kaur har en master i utviklingsstudier fra Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. I masteravhandlingen utforsker hun rasisme som en kroppslig og fenomenologisk erfaring, blant annet med utgangspunkt i «En hvithetens fenomenologi». Hun jobber for tiden som kulturjournalist i Klassekampen, og skriver sakprosabok om rasisme for Spartacus Forlag. Grace Tabea Tenga er student, danser, aktivist, skribent og kunstkritiker. Hun går sisteåret på psykologutdanningen ved Universitetet i Oslo og har tidligere studert Tverrfaglige Kjønnsstudier der. Hun skriver for en rekke tidsskrifter, deriblant Klassekampen, Shakespearetidsskriftet, Scenekunst.no, Periskop.no, og Ballade.no. Hun er afrikansk-estetisk danser og var med i Tabanka Dance Ensemble fra 2015 til 2021.…
02052022 Litteratur på Blå ønsker dere velkommen til en samtale om Jean Rhys forfatterskap. “Every word I say has chains round its ankles; every thought I think is weighted with heavy weights.” («Good Morning, Midnight»). Jean Rhys (1890-1979) ble født på øystaten Dominica i Karibia hvor hun bodde til hun ble 16 år. I perioden mellom første og andre verdenskrig var Rhys i Paris hvor publiserte sin første novellesamling «The Left Bank and Other Stories» (1927). I mellomkrigsperioden skrev Rhys fire romaner om kvinner som er ensomme, triste og alkoholiserte i forskjellige europeiske hovedstader. «Postures» (1928), «After Leaving Mr. Mackenzie» (1931) og «Voyage in the Dark» (1934) om kvinner som ikke føler seg hjemme i London eller Paris. «Good Morning, Midnight» (1939) leses ofte som en fortsettelse av de to første romanene og gjennom en modifisert bevissthetsstrøm forteller ‘Sasha’ hvordan hun prøver å drikke seg i hjel i Paris. I følge kritikerne på den tiden var boken litt vel depressiv, og Jean Rhys forsvant etter bokens labre mottakelse. Hun publiserte ikke sin neste bok «Wide Sargasso Sea» før i 1966. Det er flere norske forfattere som skrev fra europas hovedstader i denne tidsperioden, blant annet Torborg Nedreaas, Cora Sandel og Sigrid Undset. De prøvde, som Jean Rhys, å finne måter å skrive på som kvinner i en mannsdominert kunstverden. Samtalen ledes av Johanne Gullberg Reinertsen fra redaksjonen. Om deltakerne: Grethe Fatima Syéd har nylig oversatt «Good Morning, Midnight» til nynorsk. «God morgon, midnatt» kommer på trykk hos Solum i løpet av våren. Thea Baugstø er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Tiden Norsk Forlag. Se mindre…

1 Iris Murdoch 100 År. Mellom Filosofi Og Fiksjon 1:01:29
1:01:29
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:01:29
Iris Murdoch (1919–99), britisk forfatter og filosof, var en av sin samtids viktigste tenkere. Selv var Murdoch opptatt av å holde filosofien og litteraturen adskilt fra hverandre. Samtidig var hun både som filosof og som forfatter opptatt av mange av de samme tingene, og innenfor begge disipliner utforsker hun spørsmål som hva det gode er, hvordan moralske verdier blir utformet, og forholdet mellom språk og virkelighet. Hva er forholdet mellom filosofi og fiksjon hos Murdoch? Hva kan filosofien som litteraturen ikke kan, og hva kan litteraturen som filosofien ikke kan? Litteratur på Blå og Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie inviterer til samtale om Murdochs virke som filosof og forfatter og spør hvilken betydning hennes tenkning har i dag, 100 år etter hennes fødsel. I kveldens samtale ser vi på disse spørsmålene med utgangspunkt i den filosofiske essaysamlingen "The Sovereignty of Good" (1970) og romanen "The Sacred and Profane Love Machine" (1974). I panelet: – Elin Svenneby: Filosof og forfatter. Hun er aktuell med «Iris Murdochs velvalgte ord», den første samlede fremstillingen av Murdochs forfatterskap på norsk. – Kaja Schjerven Mollerin: Forfatter og kritiker. – Jakob Lothe: Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av Hannah Monsrud Sandvik fra Salongen.…

1 I Dybden. Milada Blekastad 1:04:58
1:04:58
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:04:58
«Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord», Ludvik Vaculík i den tsjekkiske avisen «Lidové noviny», 8.7. 1997. Milada Blekastad (1917–2003) var oversetter, litteraturhistoriker, verdenskjent Comenius-forsker og en aktiv samfunnsdebattant i over at halvt århundre. Ikke bare brakte hun tsjekkiske forfattere som Milan Kundera og Václav Havel i norsk språkdrakt, med sine to litteraturhistorier, Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978), introduserte hun norske lesere for en hel nasjonallitteratur. Dette midt under den kalde krigen, da den politiske polariseringen la begrensinger for kulturutvekslingen mellom Norge og Tsjekkoslovakia.…

1 Unge, Lovende Oversettere + Opplesning 1:18:00
1:18:00
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:18:00
Det å bli karakterisert som «ung og lovende» kan by på fallgruver av den eksistensielle sorten: forventningene fra det lesende publikummet, egen forventning til den litterære verden, skammen over nybegynnerfeil og tabber man ikke engang er klar over at man blir nødt til å gjøre. Men i karakteristikken ligger også en nysgjerrighet, en vilje til å utforske og en fleksibilitet som kommer av ennå ikke å ha funnet en fastlagt form. Å være ung og lovende kan bety frihet og by på åpenhet for det som måtte komme. Å være nybegynnende forfatter og nybegynnende oversetter i Norge er to helt ulike ting, også når det kommer til strukturene rundt utgivelsen av sin første selvskrevne bok eller utgivelsen av sin oversatte bok. Er du forfatter får du mest sannsynlig sjansen til å treffe andre debuterende forfattere på debutantkvelder, på seminar i regi av fagforening og formidlingsorgan. Er du oversetter kan du kanskje føle på et lite vakuum etterpå – hva skal man gjøre nå? Hvem bør man snakke med for å få publisert en oversettelse til? Hvordan skal man nå ut med denne litteraturen som man har gitt så mye av sin tid, sitt intellekt og sin lidenskap? Det finnes mange dyktige oversettere som ønsker å vise verden hva de har skapt og gjenskapt, men som kanskje ikke helt kjenner kanalene for å finne ut hvordan de skal få tilgang til informasjon om disse tingene. Det kan virke som at veien inn i oversetteryrket til tider kan være litt ensom. Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom inviterer til ordskifte om det å være ung og lovende oversetter i Norge i dag. Etter samtalen vil poet Atle Håland lese opp sin oversettelse av Jonas Eikas novelle "Bad Mexican Dog 1" fra Mellom #2 2019. I panelet: - Øyunn Rishøi Hedemann – oversetter, journalist og tidsskriftredaktør. - Kristina Solum – oversetter og førsteamanuensis ved Oslo Metropolitan University. Hun mottok Kritikerprisen i 2009 for sin oversettelse av Roberto Bolaños "Ville detektiver". - Ika Kaminka - oversetter og leder for Norsk Oversetterforening. Hun mottok Bastianprisen i 2012 for Haruki Murakamis "1Q84". - Dagfinn Møller - redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen Damm Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå og Tidsskriftet Mellom. Det blir mulighet for å kjøpe den nyeste utgaven av Mellom med temaet "Unge lovande i omsetting"!…

1 Smakens Politikk. Refsum, Tandberg Og Stene - Johansen 1:29:47
1:29:47
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:29:47
Litteratur på Blå, i samarbeid med Estetisk Seminar og Spartacus, har gleden av å invitere til lansering og samtale om Knut Stene-Johansens nye bok, Smakens Politikk. Arrangementet holdes på Blå den 4. februar kl. 19 med samtalestart 19:30. Smakens Politikk er en utforskning av spenningen mellom på den ene siden begrepet smak som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige fysiske funksjoner, og på den andre siden smaken som et kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. Forfatteren er ikke primært ute etter å finne ut hva smak er, enda mindre å fastslå hva som er god og dårlig smak, men å la de ulike områdene hvor ordet dukker opp belyse og berike hverandre. Smakens Politikk er ikke en disseksjon av smaksbegrepet eller et forsøk på å definere det, men en kartlegging av problemområder, en encyklopedisk gjennomgang, en diskusjon av prinsipielle spørsmål og en lek med ulike aspekter av begrepet som et sentralt anliggende i vår sivilisasjon og kultur. Knut Stene-Johansen inviterer oss i sin nye bok til en reise i smaksbegrepets betydningsfærer, i det filosofiske, fysiologiske, politiske, psykologiske, billedmessige og poetiske, som ulike arenaer hvor forhandlinger om smak utspiller seg. I panelet sitter professor i allmenn litteraturvitenskap Knut Stene-Johansen, forfatter og kunstner Vibeke Tandberg og professor i allmenn litteraturvitenskap Christian Refsum. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen.…

1 Lansering Av Tidsskriftet Kritiker #53 - 54 1:13:43
1:13:43
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:13:43
Lanseringen av Kritiker #53-54, Litteratur på Blå, tirsdag 28. januar kl. 19.30! Opplesninger med: Gunnhild Øyehaug, Hans Petter Blad, Alice Setane Gyberg, Ulla Svalheim og Julia Wiedlocha. OM KRITIKER #53-54, "Mellom fortid og fremtid" I dette nummeret av Kritiker har vi samlet et utvalg tekster som utforsker fortidens forestillinger om fremtiden og nåtidens forståelse av historien. Tekstene undersøker hvordan fremtidsvisjoner og utopier har sitt utspring i fortidige mentaliteter og tankegods. Nummeret blander skjønnlitteratur og sakprosa som forsøker å forstyrre vår vante forståelse av fortid og fremtid, som utfordrer den herskende forståelsen av tid og som trekker, sliter og tøyer i nået de er skrevet i. Julia Wiedlocha og Benjamin Yazdan, redaktører. BIDRAGSYTERE #53-54 Kjersti Bale, Hans Petter Blad, Ola Mile Bruland, Bodhisattva Chattopadhyay, Alice Setane Gyberg, Ingvil Hellstrand, Helge Jordheim, Roskva Koritzinsky, Karin Kukkonen, Mikkel Bolt Rasmussen, Ragnhild Evang Reinton, Ulla Svalheim, Even Teistung, Fanny Wacklin Nilsson, Julia Wiedlocha, Benjamin Yazdan, Ylva Østby, Gunnhild Øyehaug MER INFO www.kritiker.nu kritiker@natverkstan.net…

1 Andrea Alzati Og Meksikansk Samtidspoesi 1:36:09
1:36:09
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:36:09
I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero. Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada. I panelet: ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spania, Ecuador, Chile og Norge, nå senest i antologien 6 meksikanske og 6 norske poeter (TUR Forlag, 2019). INGER ELISABETH HANSEN (f. 1950) regnes som en av Norges fremste og mest særpregede lyrikere. Hun har skrevet ni diktsamlinger og i tillegg gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant annet Cesar Vallejo. Hun er blitt tildelt blant annet Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen og Gyldendalprisen. Hennes diktbok "TRASK, FORFLYTNINGER I TIDAS SKITNE FYLDE" (2003), fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. BENDIK VADA (f. 1996) debuterte med diktsamlingen "Vak" i 2017, og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Beijing TRH. CARINA ELISABETH BEDDARI (f. 1987) er litteraturviter og kritiker i Morgenbladet. Velkommen!…

1 Forfatterportrett Eric Vuillard 1:28:16
1:28:16
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:28:16
Vi har æren av å ønske velkommen til et litterært møte mellom den franske forfatteren Éric Vuillard og oversetter og litteraturkritiker Margunn Vikingstad. Éric Vuillard (f. 1968) er en fransk filmskaper og forfatter. Han har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt. For romanen Dagsordenen (L'Ordre du jour) fikk han høsten 2017 Goncourt-prisen, Frankrikes eldste litterære pris, som hvert år tildeles et fremstående verk i prosa. Vuillard er eksponent for en tendens i fransk nåtidsprosa som tar historiefaget ut av universitetet, ut av den den akademiske prosaen, og inn i litteraturen. Denne nye formen for historieskrivning nøyer seg ikke med å gjengi fakta, men vil også markere seg som en særegen form for litteratur. Vuillard er Norgesaktuell med romanen De fattiges krig (La guerre des pauvres), oversatt av Elin Beate Tobiassen og utgitt av Solum Bokvennen. Margunn Vikingstad er oversetter og litteraturkritiker. Blant hennes seneste oversettelser er Gustave Flauberts Madame Bovary, utgitt på Skald forlag, som hun mottok mye ros for. Hun har også skrevet svært interessant og begeistret om Vuillard for Morgenbladet, hvor hun er fast litteraturkritiker. Kveldens tolk er Christina Mediaas. De fattiges krig: "Slik er arge mennesker, en vakker dag skyter de frem fra folkehodet akkurat som skrømt popper ut av veggene." De fattiges krig er en litterær utforskning av den såkalte Bondekrigen – den store tyske bondeoppstanden i årene 1524–1525. Det folkelige opprøret ble utløst av at det skulle innføres en ny skatt som ville medføre at de fattige ble enda fattigere. Denne korte og intense fortellingen skildrer oppstanden og dens grusomme konsekvenser med hovedfokus på en av lederne for Bondekrigen: teologen Thomas Müntzer. Éric Vuillard gir her et viktig og høyst aktuelt bidrag til ulikhetens historie, og i likhet med hans foregående bok, Dagsordenen, trekkes det også her tankevekkende paralleller til vår egen tid. Per Magnussen Bokhandel selger bøker. Velkommen! Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen starter 19.30. cc: 50,-…

1 Til minne: Toni Morrison 1:00:28
1:00:28
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:00:28
Velkommen til en samtale om forfatterskapet til Toni Morrison (1931–2019) – en av samtidslitteraturens mest betydningfulle forfattere. Vi har invitert et panel som har et nært forhold til Morrisons litteratur, og som vil diskutere hennes verk og innflytelse. I panelet: Maria Kjos Fonn er forfatter og aktuell med romanen "Kinderwhore". Hun debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" i 2014 og ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Louisa Olufsen Layne er postdoktor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun skrev sin doktoravhandling om Linton Kwesi Johnston. Mohamed Abdi er samfunnsdebattant og spaltist i Dagsavisen. Samtalen ledes av forfatter, kritiker og litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.…

1 Debutantkveld / Blå 1:22:14
1:22:14
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:22:14
Velkommen til høstens debutantkveld på Litteratur på Blå! Vi har valgt ut fire av høstens fineste og mest interessante debutanter, satt dem sammen i par og invitert dem til å snakke sammen om hverandres bøker. Det blir også opplesninger. Ylva Østby og Aldona Kasztan er første par ut, fulgt av Caroline Ugelstad Elnæs og Julie Stokkendal. YLVA ØSTBY – "PASSASJERHISTORIER" Ylva Østby (f. 1979) er nevropsykolog og forsker. Hun skrev sakprosaboka "Å dykke etter sjøhester" med Hilde Østby i 2016. Passasjerhistorier er hennes debut som skjønnlitterær forfatter. ALDONA KASZTAN – "HUSKEØVELSER FOR VIDEREKOMNE" Aldona Kasztan (f. 1976) i Lódz. Hun kom til Norge 17 år gammel i 1994. Hun er utdannet litteraturviter, bor i Oslo og arbeider som oversetter og tolk. CAROLINE UGELSTAD ELNÆS – "YOONA" Caroline Ugelstad Elnæs (f. 1995) bor i Oslo. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Yoona er hennes første bok. JULIE STOKKENDAL – "DAGENE" Julie Stokkendal (f. 1990) er oppvokst i Sandvika og bosatt i København. Hun er tidligere student ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Dagene er hennes første bok.…

1 Siren Leirvåg og Drude von der Fehr: Teater som betyr noe 1:16:51
1:16:51
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:16:51
Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag? Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har oppstått mellom teater og tekst, spør de hvordan tekstene, deres dramaturgiske strategier og deres måte å nærme seg sine tilskuere på, kan berike iscenesettelsene. Analysene tar altså for seg publikumshenvendelsen i et utvalg nyere tekster skrevet for teater samt iscenesettelsene av disse, og det er dette grepet som gjør prosjektet så spennende og originalt. Teater som betyr noe kan sies å ha som bakteppe Hans Thies-Lehmanns viktige bok «Postdramatic Theatre» og hans undersøkelse av samtidsdramatikkens oppgjør med verbalteksten. Skrittet videre som Leirvåg og von der Fehr tar er å gjøre potensialene for det performative tilgjengelig for tekstlig analyse, og viser på denne måten hvordan tekst ved vise frem noe også gjør noe. Møtepunktet mellom teatervitenskapen og litteraturvitenskapen muliggjøres i boken av de tre nøkkelbegrepene «kontekstsensitivitet», «fornemmelse av nærvær» og «performativt potensiale», og disse vil være samtalens hovedtema.…

1 Klimaklassikeren: Rachel Carsons "Silent Spring" 1:20:22
1:20:22
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:20:22
"Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier. 26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk. I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten…
Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk. «Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien? LpB 21.5.19…

1 Future Histories From The Middle - East And South - Asia 1:41:51
1:41:51
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:41:51
Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe. Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018. Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer and children's writer. N. İpek Gökdel graduated from Boğaziçi University. She travelled to England to further her education on Communications, where she started working at the London office of Saatchi & Saatchi. After working in advertising for several years, she founded her own production company where she produced or wrote various television programs. She still works as a communications consultant and writes novels. Her bestselling novel Karakalem ve Bir Delikanlının Tuhaf Hikayesi (translates as A Strange Story of Charcoal and a Young Man) and its sequel are the basis of the superhero fantasy TV series The Protector, Turkey’s first original series on Netflix. Teresa Pepe is Associate Professor in Arabic at the University of Oslo. Her work has focused on the recent rise of a dystopian novelistic genre in Arabic literature, highlighting the connection between the aesthetic of these novels and the political unfolding of the Arab Spring. In her book Blogging From Egypt: Digital Literature (2005-2016), (Edinburgh: EUP, 2019), Pepe shows how, in the tragic aftermath of the 2011 uprisings, bloggers from Egypt have turned to writing "critical dystopias," that is, novels that project deeply negative vision of the future, but that still leave some form of hope. She has recently edited a volume with Stephan Guth entitled Arabic Literature in the Posthuman Age (Harassowitz Verlag 2019), that examines the use of dystopia, necropolitics, monsters and satire in Arabic literature today.…

1 Litterær Hyllest: Ursula K. Le Guin 1:10:06
1:10:06
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:10:06
Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert. Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samtalen vil Jordsjø, Le Guins hyllestband, spille konsert. Jordsjø er Oslo-baserte og inspirerte av gamle horrorfilmer, tysk synthmusikk fra 70-tallet, svensk prog, fantasy og natur. Velkommen til en kveld tilegnet både gamle, nye og kommende Le Guin-fans! I panelet: SIMEN HAGERUP - Forfatter, skribent og oversetter. Aktuell med fantasyromanen «Jordverv» i 2018 på Kolon Forlag. ANDREAS VERMEHREN HOLM - Forfatter, oversetter og redaktør for Forlaget Virkelig. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå.…

1 I dybden: Forfatteren Ingmar Bergman 1:02:56
1:02:56
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:02:56
Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. I panelet: LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015). JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag. Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.…

1 Walter Benjamin: Passasjeverket 1:15:02
1:15:02
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:15:02
Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale. Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. I PANELET: Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.…

1 Malabou og den plastiske hjerne 1:21:27
1:21:27
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:21:27
Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og politiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerneforskningen bliver taget alvorligt, uden at hengive sig til et deterministisk menneskesyn. Samtidigt forsøger hun i bogen at gøre op med en populær forståelse af hjernen som fleksibel, et ord, som i dag findes overalt, især i arbejdslivet. Et fleksibelt materiale kan bøjes i alle retninger. Det fleksible menneske er altså underforstået et menneske, man kan kræve af, hvad man vil. For et plastisk subjekt derimod, vil det ikke være muligt at tilpasse sig alt. Malabou drager på den måde foruroligende paralleller til den kapitalistiske samfundsstruktur, men belyser også, hvilke muligheder det vil kunne give, at vi bliver bevidste om plasticiteten. ”Hjernen er vårt verk og vi ved det ikke”, gentager Malabou i bogen. De filosofiske og politiske konsekvenser kan være en helt ny måde at tænke modstand i os selv og i samfundet, men plasticitetstanken benyttes allerede nu også til at skabe nye perspektiver inden for en lang række felter som blandt andet kunst og litteratur. I samtalen møder Malabou Kaja Jenssen Rathe, oversætter af bogen og Ph.D-candidate i filosofi ved Oregon University, som vil stille spørgsmål til de centrale begreber hos Malabou, og trække tråde til både kontinentalfilosofien og Malabous øvrige arbejde, samt Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som vil belyse filosofien fra en litterær og kognitiv vinkel. Catherine Malabou (f. 1959) tog sin doktorgrad under vejledning af Jacques Derrida i 1994, og kan anses som en kritisk videreudvikler af Derridas dekonstruktion. Hun har igennem de sidste årtier markeret sig gennem sit arbejde med neurobiologi, men har også beskæftiget sig med politisk, feministisk og æstetisk orienteret filosofi. Hun er ansat som professor ved Philosophy Department at the Centre for Research in Modern European Philosophy (CRMEP) ved Kingston University.…

1 Poetisk juleavslutning på Blå 1:42:59
1:42:59
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:42:59
Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter. Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi. Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss! KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015). HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F. TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons Rød selvbiografi. ANNE OTERHOLM er romanforfatter, og har i 2017 gjendiktet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok. Oterholms siste roman er Liljekonvallpiken på Oktober Forlag (2015). STEINAR OPSTAD er poet og essayist. Hans siste utgivelse er dikt- og aforismesamlingen Kjærlighetstapene (2015) på Kolon Forlag. Arbeid og drøm - dikt 1996-2016 samlet hans åtte første diktutgivelser og kom ut i fjor. I år har Opstad gjendiktet Lars Noréns Fragment for Kolon. ERLEND WICHNE er poet, og hans siste utgivelse er Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp på Flamme forlag (2016). Han arbeider for tiden med å gjendikte André du Bouchet og Laura Vazquez og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Mellom.…

1 Judith Hermann i samtale med Kristin Vego 1:17:36
1:17:36
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:17:36
Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker. Kristin Vego om Hermann: "Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke. Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske." Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo.…

1 Tankegods - Mikhail M. Bakhtin 1:25:23
1:25:23
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:25:23
Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin. I panelet: OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme. Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandling i anvendt språkvitenskap hvor Bakhtin er et viktig teoretisk utgangspunkt. Dagsland spiller også i bandet Bakhtinians, som bruker Bakhtins begrep flerstemmighet som konseptuelt utgangspunkt for musikk-, litteratur- og kunstprosjekter.…

1 I dybden: Philip Roth 1:13:36
1:13:36
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:13:36
Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”. Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). I panelet: BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.…

1 Den moderne Promethevs - Frankenstein og transhumanisme 1:10:09
1:10:09
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:10:09
Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? I panelet: ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme. LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme. PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet. Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.…

1 I dybden: Joan Didion 1:09:17
1:09:17
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:09:17
Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934). Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter. I panelet: MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall. KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909 Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.…

1 Radikale teknologier 1:10:15
1:10:15
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:10:15
Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig? I panelet: TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992 ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteratur Samtalen ble tatt opp den 17. oktober 2017 og ble ledet av Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon.…
Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep? 10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken. I panelet: RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017. MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015. HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist. Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.…

1 Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen 1:10:26
1:10:26
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:10:26
5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter. I panelet: MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen. Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no…
Essayet by Litteratur på Blå

1 I dybden: Michel Houellebecq 1:09:12
1:09:12
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:09:12
I dybden: Michel Houellebecq by Litteratur på Blå

1 Vold Og Schjerven Molleri. Historien Om Mor Godhjerta 1:18:56
1:18:56
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:18:56
Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin. Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys.…

1 Nyliberalismens Arbeidsmarked. Om Penger, Politikk Og Amazon 1:12:53
1:12:53
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:12:53
I seks måneder arbeidet journalist James Bloodworth som løsarbeider for Amazon, han kjørte Uber, var telefonselger og hadde nulltimerskontrakt i eldreomsorgen. Slike arbeidsforhold inngår i det som på engelsk omtales som «gig economy». Det vil si et arbeidsmarked som karakteriseres av korttidskontrakter og frilansarbeid fremfor fast ansettelse. Millennium-generasjonen blir trukket til slike jobber ved at de blir lovet fleksibilitet og selvbestemmelse over egen arbeidstid, hvor andre benytter seg av slike jobber for å spe på en allerede fast inntekt. "Innleid og underbetalt" tar for seg det britiske arbeidersamfunnets store økonomiske og politiske problem, men må også ses i lys av større, mer globalt omfattende strukturer som den stadig økende andelen av mennesker som havner i kategorien «prekariatet». Arbeidere innenfor dette segmentet er ansatt i deltidsjobber og med korttidskontrakter og danner grunnlaget for en ny sosial underklasse. I kveldens samtale vil Jonas Bals, forfatter av boka "Hvem skal bygge landet" snakke med samfunnsøkonom og spaltist i Klassekampen, Ebba Boye, om boka Inneleid og underbetalt, om løsarbeid, korttidskontrakter hva som skjer når nyliberalismens markedsøkonomiske prinsipper blir anvendt i arbeidsmarkedet. Jonas Bals er rådgiver i LO og forfatter av boka «Hvem skal bygge landet» (2017). Han er utdannet maler og historiker. Ebba Boye samfunnsøkonom og leder for Rethinking Economics Norge. Hun har en fast økonomi-spalte i Klassekampen. (Foto: Bokomslag/Res Publica)…

1 Witold Gombrowicz: Kosmos - samtale og lansering 1:10:07
1:10:07
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:10:07
Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos! Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen. I panelet: Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz. Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen. Skuespiller Henrik Rafaelsen leser. Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30. cc: 50 kr. Velkommen!…

1 Lansering: Tenker hjernen? språk, menneske, teknikk 1:38:56
1:38:56
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:38:56
Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk". Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk. I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.…

1 Tankegods: Arne Næss 1:16:17
1:16:17
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:16:17
I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret av Arne Næss’ interesser og innflytelser. I panelet: Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge. Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå.…

1 En god nummer to: Lothe, Svindland og Kjos Fonn 1:22:36
1:22:36
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:22:36
Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå! Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild Lothe, Maria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene. Velkommen! Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no I panelet: INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018. MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore". FREDERIK SVINDLAND - f. 1985. Debuterte med romanen "Pelargonia" på Cappelen Damm i 2016. Aktuell med romanen "Engelsk tåke". Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå…

1 I dybden: W.G. Sebald 1:09:29
1:09:29
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:09:29
W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes. Så hva slags bøker er det snakk om? Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og av en virkelighetsnærhet som setter bøkenes begrep om "historie" og "sannhet" på spill. Og nettopp historie, sannhet, tid og erindring er sentrale begreper: På ulike og samtidig svært like vis kretser bøkene inn relasjonen mellom fortid og nåtid, mellom individ og samfunn, mellom skriving og liv, og, i sentrum av det hele, spørsmålet om Tysklands posisjon i det 20. århundret. I vårt siste arrangement for semesteret inviterer Litteratur på Blå til en samtale om W.G. Sebalds forfatterskap. I panelet sitter Espen Ingebrigtsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen og forfatter av Sebald-studien "Bisse im Sacktuch", og Ingrid Nielsen, poet og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Samtalen ledes av Even Teistung fra Litteratur på Blå.…
Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft for "registreringen" av affekter, umerkelige gester og tyngende selvbevissthet fra ett øyeblikk til det neste. Lund Fjæren jobber også som spaltist i Morgenbladet.…

1 Seksualitet i barnelitteraturen 1:02:34
1:02:34
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:02:34
Er den norske barneboka fri for tabuer, eller finnes det fortsatt emner barnebokforfattere helst ikke skal belyse? I år er det ti år siden Rune Belsvik og Kari Stais Tjuven skapte kontrovers i media, med bokas skildringer av lille Jolver og naboguttene som ”gnir seg” med Eline. Boka ble blant annet kritisert for å være ”porno for barn”. I fjor sommer tematiserte Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus pornografi sett fra barnerommet i billedboka Sesam sesam, og også denne gang skapte seksualitetstematikken debatt. Mens mottakelsen av Tjuven etterlyste varseltrekanter, ble imidlertid Sesam sesam forholdsvis godt mottatt, på tross av hatmeldinger i forkant av utgivelsen. Er moderne barnebøker frigjorte fra krav om didaktiske hensyn, eller styrer voksen moral fremdeles hva som er passende å skrive om for barn? Har det knappe tiåret mellom utgivelsene av disse to bøkene medført en forskjell i mottakelsen, eller handler ulikheten tvert imot om hva slags seksualitet som fremstilles – og hvem den tilhører? Gro Dahle er forfatter og skrivepedagog, og har utgitt en rekke bøker for barn og voksne. Hun har skrevet barnebøker om flere tabubelagte emner, blant annet pornografi i Sesam sesam og seksuelle overgrep mot barn i boka Blekkspruten. Rune Belsvik er forfatter og dramatiker, og har blant annet tematisert kropp og seksualitet i barnebøker som Tjuven og Verdas søtaste turist. Samtalen ledes av Ingeborg Sivertsen Landfald fra Litteratur på Blå.…

1 Tankegods: Ludwig Wittgenstein 1:35:52
1:35:52
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:35:52
Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien. Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse. I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leseren til selv å bryte løs fra språkets fengsel gjennom langsom tenkning og tålmodig arbeid med seg selv. Hva er det med den senere Wittgensteins hovedverk som fortsatt skaper så store ringvirkninger? Og hvorfor skapte Toril Mois prosjekt og lesning av Wittgenstein så stor debatt? I panelet: Cato Wittusen er førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Hans forskningsinteresser omhandler blant annet Wittgensteins filosofiske arbeider og forholdet mellom litteratur og filosofi. Han var med på å starte Nordic Wittgenstein Society, og er medlem av redaksjonsrådet til Nordic Wittgenstein Review. Line Norman Hjorth er stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun skriver for tiden en avhandling om Orderudsaken. Toril Moi er hennes biveileder. Samtalen ledes av Marlene Linde, master i retorikk og språklig kommunikasjon fra Universitet i Oslo. Til daglig jobber hun som lektor ved Foss videregående skole.…

1 I dybden - Pål Norheim 1:05:41
1:05:41
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:05:41
«Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» (Pål Norheim. Oppdateringer) Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» – har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om? Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap. I panelet sitter forfatter, oversetter og litteraturkritiker Henning Hagerup, forfatter Arve Kleiva og kritiker Gro Jørstad Nilsen. Samtalen ledes av Norheim-entustiast Even Teistung fra redaksjonen til Litteratur på Blå. Foto: Elias Dahlen…

1 Hvor er Sentral-Europa? 1:37:07
1:37:07
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:37:07
Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»? I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa. Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? I panelet: STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon Forlag Panelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen. Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse. Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa! Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europa https://www.facebook.com/events/1369725666460889/…

1 Kunst og litteratur på Blå 1:14:39
1:14:39
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:14:39
Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag.…

1 Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen 1:15:29
1:15:29
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:15:29
Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder. Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. I panelet: TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten…

1 Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit 1:05:47
1:05:47
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:05:47
Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale. Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane.…

1 I dybden: Anne Helene Guddal 1:01:59
1:01:59
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:01:59
I dybden: Anne Helene Guddal by Litteratur på Blå
Madame Nielsen by Litteratur på Blå

1 Før festen – eit møte med Saša Stanišić 1:32:28
1:32:28
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:32:28
I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing. Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen. Stanišićs språk kan vere ei utfordring å omsetje, og av den grunn har vi også invitert omsetjaren Astrid Nordang til samtalen. Nordang er sjølv forfattar, og har lang erfaring som både omsetjar og gjendiktar. Ho er frå Asker, og har studert tysk, italiensk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo. Ordstyrer for samtalen vil være redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Runa Kvalsund. Foto: Katja Sämann…

1 Å snakke er en verden - et møte med Gunnar Wærness 1:17:47
1:17:47
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:17:47
Gunnar Wærness er blitt omtalt som «norsk poesis wonderboy» og er en original og allsidig figur i det norske litterære landskapet. I Wærness´ poesi omskapes verden på nytt, i overraskende, urovekkende og til tider uforståelige vendinger, men aldri uten at vår egen samtidsvirkelighet mistes av syne, og alltid med en særegen, språklig lekenhet. Wærness debuterte i 1999 med diktsamlinga Kongesplint, som han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris for. Takk kom i 2002, og fire år seinere fulgte Hverandres. I 2007 utga han Bli verden, som er et dikt i collage-/tegneserieform, en fascinerende skapelsesberetning der fisker flyr og mennesker er groteske dyr, og verden må navngis på nytt. Originalene til Bli verden har bl.a. vært utstilt på Henie Onstad kunstsenter og Stenersenmuseet, og boka er oversatt til flere språk. I sin femte diktbok Tungen og tåren som kom i 2013, skriver Wærness seg tydeligere inn i det politiske, sosiale og religiøse, og særlig fortellingene fra det gamle testamentet. De siste åra har Wærness utvida sitt kunstneriske virke i mer performativ retning. Under labelen Brødet&Eselet har han sammen med multikunstner Henrik Skotte både laga kabareer og utgitt to bøker, nå sist romanen €urodike (2015), som ble framført under Møllebyen Litteraturfestival i august i år. I €urodike settes et kor av stemmer og steder i tale, som alle forteller sin historie fra en på samme tid mytisk fortid og politisk virkelighet i dagens Europa – et samfunn av kjøpere og kjøpte, tjuver og tiggere, eiere og eide: «her har sulten blitt valuta dette er tjuvens vitenskap». Wærness har også vært aktiv som kritiker, forlegger og oversetter. Blant annet redigerte han (sammen med Pedro Carmona-Alvarez) diktantologien Verden finnes ikke på kartet (2010), som presenterer poeter fra 25 forskjellige land. Mandag 16. november inviterer Litteratur på Blå til et dypdykk i Gunnar Wærness´ forfatterskap og virke. Det blir poesi på klingende trøndersk, instrumenter du ikke har hørt om før og urframføring av nytt materiale. Samtalen ledes av Litteratur på Blås Tuva Maria Engdal.…

1 Poesi som slagkraft med Athena Farrokhzad 1:49:34
1:49:34
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:49:34
Litteratur på Blå inviterer til samtale om «Poesi som slagkraft». Hva slags forhold er det mellom poesi og politikk; hva er poesiens politiske rolle og potensial? Kan poesien ha politisk innflytelse, og burde den det? Hvor ligger i så fall poesiens slagkraft i forhold til andre politiske virkemidler? Vi får besøk av eminente Athena Farrokhzad, poet, dramatiker, oversetter, redaktør, og en av Sveriges skarpeste samfunns- og litteraturkritikere. I sommer skapte hun både furore og jubel i Sverige som gjesteprogramleder i radioprogrammet Sommar i P1. I stedet for den vanlige kosepraten dedikerte Farrokhzad sin tilmålte time på radioen i sin helhet til et knusende, om rolig og velresonnert, oppgjør med temaer som strukturell rasisme og misogyni, fascismens framvekst i Europa, og Europas migrasjonspolitikk og behandling av flyktninger – alt flettet sammen i et vidstrakt nett av poetiske referanser, kun avbrutt av innslag av sosialistiske kampsanger. Programmet, som i løpet av de to første døgnene ble politianmeldt 17 ganger, åpner med et Brecht-sitat: «Hva er det for slags tid, hvor / En samtale om trær nesten er en forbrytelse / Fordi den betyr taushet om så mange ugjerninger?» Farrokhzad sier selv: «Om det ikke var for at Europa igjen brenner, hadde jeg villet snakke med dere om trær. Nå må jeg i stedet snakke med dere om den voksende fascismen.» Samtalen vil ledes av Kristina Leganger Iversen, selv forfatter, kritiker og stipendiat. Leganger Iversen debuterte i 2011 med diktsamlingen Hjartemekanikk. Athena Farrokhzad (f. 1983) har blant annet bidratt til to kollektive diktsamlinger, Manualen (2009) med Tova Gerge og Ett tunt underlag (2009) med poesigruppen G=T=B=R=G. I 2013 gav hun ut sin første solo-diktsamling, Vitsvit, som siden da har vunnet og vært nominert til en rekke priser. Mange vil særlig huske Farrokhzad som en av de få kritiske stemmene i oppstyret rundt Yahya Hassans bestselgende diktsamling fra i fjor. AV OG OM ATHENA FARROKHZAD Vitsvit kan lyttes til her: http://podpoesi.nu/poeter/athena-farrokhzad/ Athenas program i Sommar i P1 er tilgjengelig her: http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/403967?programid=2071 Intervju med Athena: http://nojesguiden.se/artiklar/litteraturenkaten-athena-farrokhzad Om Vitsvit i Vagant: http://www.vagant.no/vitskrift-yttre-rost/ Moderat toppolitiker raser mot Sommar i P1: http://www.svt.se/nyheter/val2014/toppolitiker-rasar-mot-sommar-i-p1 Intervju med Athena om sommerprogrammet: http://rummets.se/blog/ja-jag-jag-hatar-peter-wolodarski-intervju-med-athena-farrokhzad-om-sommar-i-p1/…

1 Poeten Leonard Cohen 1:14:05
1:14:05
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:14:05
Leonard Cohen er for de fleste kanskje mest kjent som låtskriver og artist, likevel var det som forfatter og poet han først utmerket seg. Debutsamlingen, Let Us Compare Mythologies, kom i 1956 og siden da har han utgitt en rekke diktsamlinger og romaner. Temane i Cohens tekster spenner fra romantikk og religion til krig, kjærlighet og politikk, og både sangene og tekstene hans har blitt omfavnet og hyllet over hele kloden. Håvard Rem har gjendiktet to bøker med Leonard Cohens lyrikk på norsk, «Dikt om kjærlighet og hat» og «Slavenes energi», og Cohens sangtekster på albumet «Hadde månen en søster». 20. september avsluttes hans radioserie om Cohen på NRK P2. En annen norsk forfattere som har trykket Cohen til sitt bryst er Pedro Carmona-Alvarez, som sammen med Håvard Rem møtes på Blå i Oslo for å samtale om betydningen av Cohens poesi i anledning den folkekjære canadierens 80 års dag. Håvard Rem debuterte i 1977 med diktsamlingen Kall på heltene og utga i 2012 samlingen 30 40 50. Hans Utvalgte dikt er utgitt på norsk, arabisk, russisk og italiensk. Hans Shakespeare-oversettelser har vært oppført på bl. a. Nationaltheatret. Rem har fått Spelemannsprisen for sine sangtekster som har blitt tonesatt av artister som a-ha og Kaizers Orchestra. Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlingen Helter i 1997. Siden debuten har han utgitt ytterligere tre diktsamlinger, tre romaner og en essaysamling. Han har dessuten vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler og for Verden finnes ikke på kartet, en antologi med gjendiktninger av internasjonal samtidspoesi (med Gunnar Wærness). Carmona-Alvarez har mottatt en rekke priser, senest P2-lytternes romanpris 2012. Han er også musiker i flere band, som Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.…

1 Herta Müller – ordenes onde sirkel 1:13:06
1:13:06
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:13:06
«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.…

1 Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" 1:25:48
1:25:48
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:25:48
Lansering av Karl Ove Knausgård og Thomas Wågstrøms "Nakker" by Litteratur på Blå

1 Tankegods: Jacques Derrida 1:54:13
1:54:13
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:54:13
Tankegods: Jacques Derrida by Litteratur på Blå

1 Tankegods: Søren Kierkegaard 1:15:08
1:15:08
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:15:08
år er det 200 år siden den danske teologen, filosofen, forfatteren og psykologen Søren Kierkegaard ble født. Litteratur på Blå marker jubileet med en feiring av den angstridde mannen som regnes som eksistensialismens far. Kierkegaard var hele livet opptatt av religiøse spørsmål, kjærlighet og hvordan man lever et etisk og ansvarlig liv. Hans første hovedverk Enten – Eller kommer på norsk i år, og vil stå sentralt denne kvelden. Den konvensjonelle lesningen av verket fokuserer på de såkalte ”stadier på livets vei”, som framkommer i en diskusjon mellom estetikeren og etikeren, to menn med svært ulike syn på livet. Første del, Enten, er ført i pennen av estetikeren A. Dette er et velskrevet erotisk verk, hvor den kjente Forførerens dagbok inngår. Estetikeren søker det interessante, og forakten for spissborgertilværelsen og drømmer om frigjørelse fra foreldregenerasjonens pliktmoral, gjorde den svært populær. Estetikeren vil like fullt bli grepet av angst, og bør helst bevege seg til det etiske stadiet, som beskrives i Eller. Etikeren tar ansvar for sitt eget liv, men vil slite med mangelen på mening i tilværelsen, noe som får Kierkegaard til å hevde at det religiøse stadiet er det ultimate. Hvordan lever man best et ansvarlig liv, og er stadiene egentlig så klare som denne lesningen gir inntrykk av? Knut Johansen har oversatt Kierkegaard til norsk i en årrekke, og vil bidra med opplesning fra den nylige ferdigstilte oversettelsen av Enten – Eller. Han vil samtale med Trond Berg Eriksen, som skriver bok om Kierkegaard og holder idéhistoriekurset ” En sørens tenker. En innføring i Søren Kierkegaards filosofi” på Universitetet i Oslo. Samtalen styres myndig og deltakende av Vigdis Hjorth, en norsk forfatter som er svært influert av Kierkegaard, blant annet i sin nyeste roman Leve posthornet!. …selv hvad man maatte kalde den fattigste Personlighed [er] Alt, naar han har valgt sig selv; thi det Store er ikke at være Dette eller Hiint, men at være sig selv; og dette kan ethvert Menneske, naar han vil det. - Søren Kierkegaard, Eller…

1 Til syden – samtale med Bård Torgersen 1:29:44
1:29:44
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:29:44
Drømmen om den perfekte ferien slår sprekker: Evelyn vil helst ligge og sove i bungalowen. Den nærmest grenseløst forståelsesfulle Rune blir nødt til å ta seg av 12-åringen Iver, som er for gammel for bamseklubben og ikke kan overlates til seg selv. Voksne og Barn, Bård Torgersens roman av året, utspiller seg på Gran Canaria, hvor mor, stefar og sønnen som kan være "litt vanskelig" har booket seg inn på et familiehotell. Bård Torgersen har siden romandebuten Alt Skal Vekk (2005) utgitt ytterligere fire romaner, samt diktsamlingen Hei Horunger fra 2010. Voksne og Barn viser nok en gang Torgersen som en høyst original og dyktig forteller. Boka gir et syrlig, humoristisk blikk på norske familiers ferievaner, og vi aner en hardere virkelighet utenfor hotellområdets etter hvert kvelende murer. I romanens avsluttende del får hotellets ordnede forhold omsider vike for det uforutsigbare og surrealistiske, i en fortelling som bryter ut av sine egne rammer. Vi avslutter høstens program med en real julegave: Bård Torgersen i samtale med Litteratur på Blås Håkon Skurtveit. Om Voksne og Barn (2012): "Boka kan leses som en diagnose over det vestlige menneskets fatigue, den indre følelsen av kjedsomhet og meningsløshet som så vanskelig lar seg fordrive." - Silje Stavrum Nordevik, Dagbladet "Med surrealistiske bilder maner Torgersen fram fine psykologiske portretter." - Liv Mossige, Dagsavisen Om Nøytral (2011): "Dette er ei bok som i original metode og gjennomtenkt idé overgår det meste av norsk samtidslitteratur." - Odd W. Surén, Dag og Tid "en liten genistrek – tegna med hard hånd, uten frykt for å ødelegge papiret" – Silje Bekeng, Klassekampen…

1 Timenes tyranni – tid og Virginia Woolf 1:08:33
1:08:33
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:08:33
Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs tekster, både på form- og innholdssiden. Woolf var opptatt av skillet mellom vår oppfattelse av tid, og tid som objektiv størrelse. Hun jobbet utrettelig med å utfordre kronologi og linearitet som grunnleggende prinsipper i litterær fremstillingsmåte. Dessuten hadde hun et uttalt ønske om å endre romanen i sin egen samtid og således skrive seg inn i tiden. Vi bruker tid som nøkkel inn til noen av Woolfs mest sentrale verker. Kvelden vil ha form som et innledende miniforedrag av litteraturviter med bakgrunn i Woolf-studier Siren Hole, etterfulgt av en samtale mellom Hole og forfatter og Woolf-entusiast Vigdis Hjorth. Ordstyrer er Litteratur på Blås Andreas Tandberg. "Mrs Woolf has experimented with time passing in To the Lighthouse and in Orlando. In The Waves she passes beyond experiment to mature accomplishment, so that I venture the verdict that better than any other novelist she has solved one of the major problems of fiction, and has actually given the reader a full realization of the time element. . ." - Earl Daniels, Saturday Review of Literature - 5 December 1931…

1 Klart og uvirkelig – samtale med Judith Hermann 1:29:01
1:29:01
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:29:01
Tyske Judith Hermann brakdebuterte i 1998 med novellesamlingen Sommerhaus, später (Sommerhus, senere). For denne ble hun hyllet for å ha uttrykket melankolien til sin generasjon i Tyskland ved årtusenskiftet, hun ble tildelt den prestisjefylte Kleist-prisen, og oversatt til 17 språk – deriblant norsk. I 2003 fulgte hun opp med Nicht als gespenster (Bare gjengangere), som også ble oversatt. Her følger vi kvinner på reise mellom kjærlighet, livstrøtthet og venting på noe ubestemt, de drar til Praha, Tromsø, Nevada og Reykjavik. Hermanns novellekunst er enkelt observerende, stemningsfull og maner fram livet i sin dramatiske hverdagslighet. Hun er sammenlignet med Raymond Carver, og kan møtes med hjemlige referanser til Liv Køltzow og Kjell Askildsen. Hennes nyeste novellesamling Alice, kommer på norsk til våren. Her skriver Hermann om fem menn som dør, og de som elsker dem og blir igjen. Et utdrag fra Alice, oversatt til norsk av Sverre Dahl, blir presentert for første gang denne kvelden. Hermann blir intervjuet av Litteratur på Blås Ellen Engelstad, og vil svare på tysk med tolkning til norsk. Kvelden blir slik et møte med det vakre, tyske språket som alle kan følge. Arrangementet er et samarbeid med Goethe Instituttet. "Det finnes ingen annen ung forteller med en så utpreget, særegen stemme..." - Frankfurter Allgemeine Zeitung "En fordømt god forfatter". - Die Tageszeitung "Hun beviser styrken og ufravikeligheten i sin poetiske verdenstydning som selv døden, den største prøven på skalaen av alle tenkbare eksistensielle rystelser, preller av på som en irriterende feirehusgjest". – Die Zeit om Alice "Vi kommer med Judith Hermanns Alice. Den er kjempebra. Vi satser bare på ting vi tror på". - Karl Ove Knausgård i Aftenposten om at forlaget hans Pelikanen oversetter Hermanns' siste…
Essayisten og kulturkritikeren Susan Sontags forfatterskap favnet bredt. Hun ble kanskje best kjent for essayene om fotografiet i moderne vestlig kultur, fra samlingene On Photography (1977) og Regarding the Pain of Others (2002). Samtidig stod hun også for en rekke skjønnlitterære utgivelser og en stor samling essays om politikk og estetikk. Gjennomgående var et vidtfavnende engasjement og en uredd, ofte provoserende stemme som hentet ideer fra både amerikansk og europeisk tradisjon. Denne kvelden vil vi gå gjennom og inn i Sontags teorier og ideer, og forsøke å danne oss et helhetlig bilde av en mangesidig skribent. I panelet er stipendiat og kritiker Kaja Schjerven Mollerin som var redaktør for tidsskriftet Agoras temanummer om Sontag, og professor i litteraturvitenskap Arne Melberg som bidro i nummeret om Sontags essayistikk. Redaktør for Klassekampens Bokmagasin Karin Haugen leder samtalen. Med denne kvelden fortsetter vi vår arrangementserie hvor sentrale tenkere i det 20. århundre presenteres. Målet er å gi en generell innføring, samtidig som tankegodset undergår en mer utførlig utforskning. Slik kan også kjent stoff anta nye og overraskende dimensjoner.…

1 Da det personlige ble politisk - Tove Nilsen og Hilde Danielsen 1:19:34
1:19:34
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:19:34
Kamp for selvbestemt abort, friere seksualmoral og rettferdige lønnsforhandlinger: Litteratur på Blå ser nærmere på den feministiske bevegelsen i Norge på 70-tallet, i og utenfor skjønnlitteraturen. I den kommende boken Da det personlige ble politisk (2012) gir kulturviter og forsker ved Universitetet i Bergen Hilde Danielsen med flere en innføring i bevegelsen som preget noen hektiske år i Norge. Den feministiske debatten innebar en utvidelse av hva som ble oppfattet som politisk, og la vekt på at kvinners erfaringer ikke bare var individuelle problemer som hørte hjemme bak lukkede dører, men kollektive og strukturelle. Feministiske forfattere og aktivister krevde endring i vilkårene for kvinnerollen. Tove Nilsen er blant forfatterne som gav debatten en plass i skjønnlitteraturen. I 1974 debuterte Nilsen med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken som handler om Tonje og hennes engstelse for et uønsket svangerskap. Boka skildret en hverdagssituasjon mange kjent seg igjen i, og Nilsen fulgte opp med flere romaner fra miljøet rundt Nyfeministene. Forskeren og forfatteren møtes til samtale om overgangen fra personlige erfaringer til politikk, og om å uttrykke dette i skrift. Ordstyrer er Litteratur på Blås Åse Sjøstrand…

1 I dybden: Stig Sæterbakken 1:25:51
1:25:51
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:25:51
I dybden: Stig Sæterbakken by Litteratur på Blå

1 I dybden: Roberto Bolaño 1:17:09
1:17:09
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:17:09
I dybden: Roberto Bolaño by Litteratur på Blå
Norsk tegneserieproduksjon er vital og innovativ som aldri før. Fra de seriøse, narrative streker til radbrekning av historien og infantilt tull, viser våre tegneseriekunstnere at formatet har mer å by på enn både Donald og gutteromsfantasier. Det er på høy tid å løfte litteraturen i ruteform inn på Blås mørke scene, og ingen anledning er bedre enn slippet av den etterlengtede Dongeryboksen! Dongerykollektivet, som begynte som et undergrunnsforlag i 1996, må ta mye av æren for eksplosjonen av kvalitetsserier i Norge. Kollektivet består av de seks herrene Flu Hartberg, Bendik Kaltenborn, Marius Molaug, Kristoffer Kjølberg, Sindre W Goksøyr og Anders Damonso. De har rast i fanziner, dagsaviser, tidsskrifter og egne hefter gjennom mange år, og hatt ymse prosjekter som har involvert tegneserier, kunst, lyd, foto, film, opptredner og utstillinger. Litteratur på Blå har invitert Flu, Bendik og Marius til vår sommerfest for å fortelle om arbeidsprosesser og serieformatet - tøys, tekst og tegning. Kollektivet intervjues av tegneserieekspert og litteratur- og serieanmelder i Dagbladet, Erle Marie Sørheim. Dette er vårens siste arrangement for Litteratur på Blå, og vi avslutter med Djene Ingrid og Gudrun fra Fysisk Folkefest, øl og godt vær. Vær velkommen!…

1 Lysner det? Med Morten Øen og Line Madsen Simenstad 1:19:00
1:19:00
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:19:00
Lysner det? Med Morten Øen og Line Madsen Simenstad.

1 Livsbetingelser og avtrykk - Gunnstein Bakke og Cathrine Knudsen 1:21:47
1:21:47
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:21:47
Med Cathrine Knudsen og Gunstein Bakke. Ordstyrer: Thea Dolva

1 Birgitta Trotzigs forfatterskap 1:12:09
1:12:09
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:12:09
Den svenske forfatteren Birgitta Trotzig (1929-2011) har lenge hatt en viktig posisjon i Sverige. Trotzigs språk har et sterkt driv og særpreg, det kan være både dunkelt og vanskelig tilgjengelig, men har samtidig en skarphet som kan trenge dypt ned i leseren. Sentrale tema i bøkene hennes er skyld og frigjørelse, ofte med en kristen klangbunn, og balansegangen mellom etikk og estetikk. Hun har hatt stor betydning for flere i den yngre generasjonen av svenske forfattere, blant andre Mirja Unge og Jenny Tunedal. 19 utgivelser og medlemskap i Svenska Akademien til tross - her i Norge er hun mindre kjent, og kun én av bøkene hennes er oversatt til norsk. Hanne Ørstavik er imidlertid en forfatter som har et sterkt forhold til Trotzigs litterære univers, og sammen med svenske Christina Bergil, som har skrevet boka Mörkets motbilder om Trotzig, gjester hun denne kvelden Litteratur på Blå for å snakke om forfatterskapet. Samtalen ledes av Silje Aa. Fagerlund fra Litteratur på Blå.…

1 Forfatterspirebonanza: forfatterskolene 1:41:49
1:41:49
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:41:49
Litteratur på Blå samler tre sentrale aktører innenfor litterær utdanning i Norden for å undersøke hvilken betydning forfatterskolene har for den litterær utviklingen hos skrivende mennesker. I tillegg til å belyse de ulike skriveskolenes metoder for å utdanne skriveferdigheter, vil samtalen kretse rundt spørsmålet om forfatterskoler fører til litterær ensretting eller om de snarere bidrar til foredling av talentene. Vi får besøk av forfatterspirer fra tre nordiske skriveskoler – henholdsvis forfatterskolen i København, Litterär gestaltning ved Gøteborgs universitet og forfatterstudiet ved Tromsø universitet. Samtlige tre skoler tilbyr en toårig utdannelse hvor skriveevne, leseferdigheter og tekstforståelse står i sentrum. Følgende studenter kommer til Litteratur på Blå denne kvelden for å lese sine tekster og dele erfaringer fra de ulike skriveskolene: Ursula Scavenius, Molly Balsby Nielsen, Cecilie Lind, Anja Høvik Strømstedt, Andreas Vermehren Holm, Ylva Ambrosia Wærenskjold, Mariann Aaland og Victoria Kielland. Samtalen ledes av Runa Skolseg fra Litteratur på Blå.…
Jan Grue: Alt under kontroll. Jan Grue intervjues av Martin Grüner Larsen.

1 Å bygge en bok - skriveprosessen 1:15:20
1:15:20
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:15:20
Forfatteren er slett ikke død. Den skrivende som person har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi velter oss i biografier, og forfatterens personlige erfaringer fyller avisenes kulturspalter. Åpenbart er erfaring en viktig del av litteraturen, men det kan virke som om selve skrivingen står i fare for å falle i skyggen av forfatteren. Denne kvelden er viet nettopp skriveerfaringen. Stor litteratur er nemlig mye mer enn store ideer og store personligheter, og vi diskuterer skriveprosessen fra begynnelse til slutt. Med oss har vi gjester som både kjenner godt til, og har meninger om, akkurat denne siden av litteraturen: Atle Sperre Hermansen er ansatt som stipendiat i filosofi på Universitetet i Oslo. Hermansen har vært elev ved Aschehougs forfatterskole og debuterte med romanen “Vikariatet”. Johan Mjønes, tidligere elev og nå lærer ved Aschehougs forfatterskole, har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Debuterte med “Terminalhastighet”. Øyvind Pharo, redaktør for skjønnlitteratur i Aschehoug, mellom annet for Mjønes og “Terminalhastighet”.…

1 Bøygen: Litteratur og rus – paneldebatt med Tomas Espedal, Anka Ryall og Stig Sæterbakken. 1:06:43
1:06:43
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:06:43
Bøygen: Litteratur og rus – paneldebatt med Tomas Espedal, Anka Ryall og Stig Sæterbakken. by Litteratur på Blå

1 Bøygen: Litteratur og rus – Erlend Eriksen og Olav Løkken Reisop leser fra sine tekster til nummeret 25:05
Bøygen: Litteratur og rus – Erlend Eriksen og Olav Løkken Reisop leser fra sine tekster til nummeret
Samtale mellom Petter Aaslestad og Espen Stueland.
Intervju med Izzet Celazin by Litteratur på Blå
Politisk litteratur I by Litteratur på Blå

1 Klassikerkveld: William Shakespeare 1:17:52
1:17:52
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:17:52
Klassikerkveld: William Shakespeare by Litteratur på Blå

1 Ensomhetens poetikk: Marguerite Duras og skriften 1:11:18
1:11:18
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:11:18
Ensomhetens poetikk: Marguerite Duras og skriften by Litteratur på Blå

1 Marxisme og litteratur 1:02:58
1:02:58
Später Spielen
Später Spielen
Listen
Gefällt mir
Geliked1:02:58
Marxisme og litteratur by Litteratur på Blå
Willkommen auf Player FM!
Player FM scannt gerade das Web nach Podcasts mit hoher Qualität, die du genießen kannst. Es ist die beste Podcast-App und funktioniert auf Android, iPhone und im Web. Melde dich an, um Abos geräteübergreifend zu synchronisieren.